Menneskerettigheter og ansvarlig forvaltning
LAG er glade for at fondet gjennom forventnings dokumenter, internasjonale standarder og prinsipper setter menneskerettigheter og bærekraft i fokus. Det oppleves likevel at klimamessig bærekraft vektlegges i større grad enn sosial og samfunnsmessig bærekraft. Det kommer frem at ILO og andre internasjonale konvensjoner skal følges opp og overholdes, men dette er vanskelig å sikre.
Vi har flere eksempler på at selskaper oljefondet er investert i bryter både urfolks og småbønders rettigheter. Ta Brasilianske Suzano som eksempel. Her har oljefondet en investering på 1, 46 Milliarder NOK. Dette selskapet er i kontinuerlig konflikt med Pataxó folket i Bahia Brasil. Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter rapporterte i 2023 om store bekymringer for situasjonen deres[1]. Allerede i 2012 var det bekreftet at Pataxó folket har bodd i områdene kontinuerlig fra før europeerne kom og i 2019 ble det vedtatt en endelig høyesterettsdom om Pataxó folket har rett til å få sine land avgrenset.
Det at Pataxó folket blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i det omtalte selskapet betyr at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer godt nok.
LAG vil derfor oppfordre til at NBIM i større grad får mandat til å drive med risikobasert nedsalg basert på menneskerettighets risiko. Det bør også gis mer ressurser til Etikkrådet slik at det i større grad kan gjennomgå flere selskaper i portefølje og gi dem mer makt til også å ekskludere store selskaper.
For å forhindre at fondet investerer i selskaper i konflikt med miljø og mennesker burde Forhåndsfiltreringer ytterligere styrkes. Det bør også være mer åpenhet rundt hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik forhåndsfiltrering.
Klimarisiko
Et langsiktig null mål for utslipp er veldig bra. Det bør her også legges inn delmål som kan kontrolleres og rapporteres på for å vise fremgang mot målet. Målet om at alle selskaper har nullutslippsplaner innen 2040, må fremskyndes til seinest 2030, slik at det blir mulig å nå målet om nullutslipp innen 2050. Det generelle arbeidet med klimarisiko er også svært viktig da de mest sårbar i dag også er de som får de største konsekvensene av klimaendringene. Sterke klimamål er en måte å styrke arbeidet for menneskerettigheter, men det er likevel viktig å sørge for at grønne investeringer ikke går på bekostning av lokalsamfunn og urfolk.
LAG stiller seg derfor bak Forums forslag om at Stortinget bør utredet mulighetene for en ny referanseindeks med større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger av et lavere antall selskaper i tillegg til en økning i risikorammen for avvik fra referanseindeksen, noe som kan styrke fondets håndtering av klimarisiko og etisk risiko fremover.
Referanse:
[1]https://www.oas.org/en/iachr/decisions/mc/2023/res_25-23_mc_61-23_br_en.pdf